Viser innlegg med etiketten livet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten livet. Vis alle innlegg

torsdag 16. februar 2017

Kapitulere



innimellom må ein berre kapitulere
rett og slett overgi seg

finne senga
og la sjukdommen ta den tid den må

nyttar ikkje stritte imot
vert ikkje fortare frisk av det i allefall

då kan det vere godt å ha eit vakkert måleri
på soverommet

og når eg endåtil får vakre roser frå mannen
så er det ikkje så allerverst å vere til

...............................

Eg som trudde at med influensevaksine skulle eg halde meg frisk i vinter.
Har no ikkje tid å vere sjuk eg.
Trøysta mi er at utan vaksine hadde eg hatt det verre..
Ei rar trøyst, men eit kvart skal ein no trøyste seg med. 

💗

fredag 3. februar 2017

HAR DU OVERSIKT?




OVERSIKT OVER DITT EIGE LIV?
OVERSIKT OVER ANDRE SITT LIV?

ER DET VIKTIG Å HA OVERSIKT?
HA KONTROLL I LIVET DITT?

ER DET MOGLEG Å HA FULL OVERSIKT?
KAN ALT KONTROLLERAST?

........................................

DU KAN SETTE DEG MÅL.
MEN DET ER IKKJE ALLTID DU NÅR DEI.

SKAL VI SLUTTE Å SETTE OSS MÅL?
SKAL VI BERRE LA HUMLA SUSE?
BERRE LA OSS FØRE AV STAD FOR VÆR OG VIND?

IKKJE ALT KAN KONTROLLERAST.
IKKJE ALLTID EIN KLARER Å HA OVERSIKT.

VI MÅ HJELPE KVARANDRE TIL Å NÅ DEI MÅL VI HAR SATT OSS.
OG OM DU IKKJE KJEM I MÅL MED ALT..

HUGS Å VERE TAKKSAM FOR DEI MÅL DU HAR NÅDD!

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
SÅ KAN VI FÅ LOV Å LEGGE LIVET VÅRT OG ALLE MÅL I GUDS HAND:

Men eg set mi lit til deg, Herre,
eg seier: «Du er min Gud.»
Mine tider er i di hand.
-   SALME 31, 15-16a  -

torsdag 24. november 2016

To månader seinare

Kvar vart dei av desse dagane?

Ein del av livet som reiste forbi...

Eit sjettedelsår...

Kva fanga tida mi?



Flaug den forbi?


Eller har det arbeidet eg har lagt ned bore frukter?

Berre tida vil vise.
...................................
1 mnd før Julaftan er eg innom for å seie hei.
Skal prøve å oppdatere av og til, 
men fortsatt litt for få timar i døgnet. 
Vonar du har det bra!
...............

søndag 17. april 2016

OPP NED STILLE FØR STORMEN



KVA ER OPP OG KVA ER NED?
STILLE FØR STORMEN..
HJARTET MITT BLØR FOR DEG SOM HAR DET VONDT.

VI KAN NYTE STILLHEITA
STILLE FØR STORMEN
MEN VEIT AT DEN KAN KOME FORT

DAGEN I DAG ER IKKJE SOM  I GÅR
STILLE FØR STORMEN
EI KALD KLO RUNDT HJARTE

INGEN TING VERT SOM FØR
STILLE FØR STORMEN
KJENNER ALT NO KOR EG VIL SAKNE DEG

OPP NED
STILLE FØR STORMEN
PRISEN FOR Å VERE GLAD I ER STOR

-SIGRID 17.04.16-

........................................

Alt har si tid,
          det er ei tid for alt
          som hender under himmelen:
          
      ei tid for å fødast, ei tid for å døy,
          ei tid for å planta, ei tid for å riva opp,
          

-     Forkynnaren 3, 1-2



onsdag 6. april 2016

BØLGER



...........................
AV OG TIL STOPPAR TING LITT OPP.
NÅR NOKON EIN ER GLAD I HAR DET VONDT 
ER DET TØFT Å STÅ PÅ SIDELINJA.

LIVET ER DET SOM SKJER MELLOM BØLGENE.
EIN MÅ LÆRE SEG Å GLEDE SEG OVER LIVET.
KJENNE PÅ TAKKSEMD MIDT I SMERTEN.
......................
KLEM

tirsdag 29. mars 2016

Noko nytt spirer fram


    



Sjå, eg gjer noko nytt.
No spirer det fram.
Merkar de det ikkje?
Ja, eg legg veg i ørkenen,
elvar i øydemarka.

                                      - Jes 43,19 -

..............................................................

Ei herleg tid ligg framfor oss.
Nytt liv spirar fram både ute og inne.
Våren er virkelig på veg.

tirsdag 1. mars 2016

Kva gåver gir du andre?




Ein trenar brukar ofte å fortelle historia om ein suksessfull businessmann frå New York, og ein usedvanlig tilfreds munk frå Tibet. Uansett kva som blei sagt til munken fortsatte han å vere like tilfreds og upåvirka. Businessmannen hadde høyrt om denne munken, og bestemte seg for å teste ham ut.
Businessmannen drog heile vegen til Tibet, og kom omsider fram til klosteret der munken bodde. Han fekk straks auge på munken som sat fredfull på ein benk under eit fargerikt, tibetansk kirsebærtre.

«Vi får sjå kor lenge han kjem til å smile det vesle smilet sitt,» sa businessmannen sjølvsikkert til seg sjølv, og begynte med ein gong å fornærme munken på det grovaste. 
Han håna, harselerte og ironiserte.

Til slutt måtte han likevel gi opp.
Munken, like fredfull som alltid, bøygde seg forsiktig fram mot mannen og spurte: 
«Kan eg stille deg eit spørsmål?»
«Ja..» svarte mannen, hes etter tiraden.
«Hvis eg vil gi deg ei gåve, og du velge å ikkje ta i mot den. Kven tilhøyrer då gåva?»
«Då tilhøyrer den fortsatt deg,» svarte mannen snurt.
Munken smilte. «Det er korrekt. Så hvis eg velge å ikkje ta i mot di fornærming og 
ditt sinne, tilhøyrer det ikkje då fortsatt deg?»
For fyrste gong på fleire år vart businessmannen sittande mållaus.

For å summere opp, ikkje la andre sin dårlige dag øydelegge din dag!

Vær samtidig merksam på kva “gåver” du gir ut i din kommunikasjon med andre.
Når vi møter mennesker, er vi enten med på å bygge dei opp, eller bryte dei ned.

onsdag 17. februar 2016

Å LEVE..


Å LEVE 

EG KJENNER AT EG LEVER
NÅR VINTERSOLA FÅR VARME MEG
PUSTE INN DEN KLARE REINE LUFTA

EG KJENNER AT EG LEVER
NÅR EG FÅR SENDE EI TAKK OPP
TIL MIN GUD OG SKAPAR

EG KJENNER AT EG LEVER
SJØLV OM LIVET HAR SINE BRÅTTSJØAR
MEN FÅR TAKKE FOR AT BÅTEN BAR.

-Sigrid 17.02.16-


TAKK FOR OMSORG!
------
Det er tøft å oppleve at nokon som står ein nær vert sjuk.
Men utruleg godt å oppleve eit flott sjukehus!
Dyktige, nærverande legar og sjukepleierar som har et mål
for auga, gjere det beste for den som er sjuk!
Takk!

onsdag 11. november 2015

DEI DAGANE..


DEI DAGANE
NÅR DU EIGENTLEG IKKJE HAR TID TIL NOKO
OG ALLER MINST TID TIL DET DU HAR MEST LYST TIL.

ER DET DÅ DU SKAL TA DEG TID TIL
EIN TUR I FJØRESTEINANE?

SJÅ SOLA RENN OG
NYTE NYSNØEN I FJELLA.

KJENNE AT DU LEVER!

fredag 9. oktober 2015

ÅLEINE




AV OG TIL SÅ INDERLEG GODT
Å VERE ÅLEINE


AV OG TIL SÅ INDERLEG VONDT
Å VERE ÅLEINE

DET BURDE VERE SLIK AT VI 
KUNNE VERE ÅLEINE NÅR VI VILLE 

DET BURDE VERE SLIK AT VI 
SLAPP VERE ÅLEINE NÅR VI IKKJE VILLE

..............................


Så er det fredag att..

Ei veke fyk litt for fort i frå meg. 
Og slik er det fleire som opplever det.

For oss på Sunnmøre har hausten vore betre enn sommaren.
Solrike dagar, med ein og anna regnskur, men det merkast at det er haust. Det er kaldare om morgonen og så er det mørkt.

Med kalde morgonar og varme dagar er det lett å bli sjuk.
Og nettopp det har eg sjølv fått erfare.. men vonar helga skal gjere underverker..

GOD HELG TIL DEG!
ENTEN DU KJENNER PÅ EINSEMD 
ELLER DU HAR DET HEILT PERFEKT,
ELLER KJENNER BEHOV FOR Å VERE ÅLEINE..

............
deler på Skywatch Friday

torsdag 24. september 2015

EMPATI



Empati
med ord gjør godt,
men det som sies
i stillhet
med ansikt og øyne
lindrer best.
Takk til deg som
også møtte meg slik.

– Steinar Bråten

--------------------------------------------------

deler på Skywatch Friday

Vakkert i Østfold :-)

tirsdag 15. september 2015

Å vera i livet


Dette: å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Haldis Moren Vesaas
............................................
Dette vakre diktet av Haldis Moren Vesaas oppsummerar mine tankar og           følelsar i samband med all debatt som har vore i det siste, både når det gjeld flyktningar og valkamp.

mandag 7. september 2015

Å velge kva ein skal bruke tida si på....


38 Medan dei var på veg, kom Jesus til ein landsby, og ei kvinne som heitte Marta, tok imot han *i heimen sin.• 39 Ho hadde ei syster som heitte Maria, og Maria sette seg ved Herrens føter og lydde på orda hans.40 Men Marta hadde det så travelt med alt ho skulle stella til. Og ho gjekk bort til dei og sa: «Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi lèt meg vera tenar åleine? Sei til henne at ho skal hjelpa meg.» 41 Då svara Herren: «Marta, Marta! Du gjer deg strev og uro med mange ting. 42 Men det er eitt som er nødvendig. Maria har valt den gode delen, og den skal ikkje takast frå henne.»
Luk 10,38-42

Som student har eg mange sider som skal lesast, fagtekst som skal skrivast og ein eksamen som er der framme. Så då må eg lese og skrive.
I tillegg har eg full jobb, familie, venner og eit frivillig engasjement som treng tida mi. 

Å velge kva ein skal bruke tida si på...
Men heller ikkje gløyme den gode del..

inspirert av: SPRETTSTEIN

onsdag 24. juni 2015

Livet og tida

Elskar du livet, så sløs ikkje med tida, 

for det er det stoff som livet er laga av.






Innimellom altfor hektiske dagar og veker, 
både privat og i jobbsamanheng, prøver eg å nyte livet.

Livet er ei gåve frå Gud, lat vi ta vel vare på det.

Akkurat no sprengjer sola seg gjennom det grå skydekke.


Sola er god

Sola er god, sola er toppen. 
Sola er varm og den bruner på kroppen. 
Sola som skin kvar morgon for meg. 
Sola i er best synest eg!

søndag 26. april 2015

ALT HAR SI TID...

TEIKNA AV INGRID NEDRELID

TUSEN TAKK FOR BLOMSTER OG OMSORG I SAMBAND MED SVIGERMOR SIN BORTGANG.

BILETE OVER HAR EG TATT AV EIT KORT PAPPA FEKK MED 
EIT SØSKENBARN AV MAMMA EI STUND ETTER AT HO DØDE I ÅR 2000. 
EIT VAKKERT KORT MED MYKJE INNHALD.

SÅ MÅ BERRE LIVET GÅ VIDARE..
ALT HAR SI TID..

MEN KJENNER DET VIL TA SI TID FØR EG VIRKELEG KLARE TA DET INNOVER MEG.

----------------------
FIN NY VEKE TIL DEG SOM ER INNOM BLOGGEN MIN!








tirsdag 7. april 2015

DITT OG MITT


NOKON HAR VORE HER FØR MEG
LAGT STEIN PÅ STEIN
LAGA EI SKILLELINJE MELLOM
TO EIGEDOMMAR
DETTE ER MITT
OG DETTE ER DITT

TANKANE VANDRAR..
KVA TENKJER DEI SOM STJEL?
KVIFOR SER DEI IKKJE FORSKJELL 
PÅ MITT OG DITT?

NOKON STJEL EIGEDOM
NOKON STJEL EKTEFELLEN FRÅ ANDRE
NOKON STJEL TID

UANSETT KVA SOM VERT STJELT
DEN SOM LID EIT TAP
DEN HAR FÅTT EIT SÅR

----------------

- Sigrid 7.april 15 -
..............................................................

torsdag 12. februar 2015

IKKJE GI OPP!

Ein dag i pausa på jobben vart det omtala ein blogg eg ikkje hadde høyrt om. Vel heime måtte eg finne meir ut om denne dama, eller Slagdama som ho kallar seg. Dette skriv ho om seg sjølv:

Jeg er født og oppvokst i Brattvåg på Sunnmøre. Yngst av fire søsken. Flyttet da jeg var nitten år til Oslo for å begynne å studere. Seks år senere gikk jeg ut fra Universitetet i Oslo med hovedfag i historie. Har siden 2001 arbeidet i forlaget Cappelen Damm. Jeg var forlagsredaktør og på full fart fremover i livet den dagen i 2005, da jeg fikk et alvorlig hjerneslag og ble satt tilbake til start. I bloggen min skriver  jeg om utfordringer jeg har møtt og møter, og som jeg takler på ulikt vis.


Inne på bloggen til Ragnhild fant eg noko ho hadde skreve om ei anna dame. Eg har fått lov av henne å dele det med dokke. Besøk Ragnhild sin blogg og bli med henne på reisa frå då ho fekk slag og framover...
............................................................................................................
Danske Rosa Abrahamsen var 26 år gammel og mor til to små barn da hun ble hardt rammet av polio i 1952.  Åndelige verdier, var Rosa Abrahamsens svar på spørsmålet om hva livsmot er. Hun var da handikappet. 
Svaret  hennes kom som en ildkule mot meg. Hun hadde bare førlighet i høyre arm og et par fingre, men lå i respirator ellers. 
Hva har jeg og klage over, når hun beholdt sånt livsmot, tenker jeg. I 1956 skrev hun diktet ”Du skal”, som kom ut i diktsamlingen «De Store Skibe».


DU SKAL

Hvis du vækkes en morgen,
og alt er gråt,
Og du selv synes øde og tom,
Og alt synes galt, som i går
var godt
skal du stanse og tænke dig om.

Det nytter jo ikke, du fabler dig til
et blændværk du tror at forstå,
for inderst ved du, at
drømmernes spil
er en tåge, du aldrig skal nå.

Fortaber du dig i en sorgfuld rus
over ting, som en gang er hændt,
skal du prøve at se, at i nettopp
dit hus
har den skjønneste lykke brændt.

Og ser du en regndråbe falde
lidt tungt,
skal du tænke på sollysets spil,
og føle dit hjærte – så levende
ungt –
blot ved tanken om – du er til.

Du skal lære at se at nettopp
de ting,
du så ofte i hastværk forlod
var bitte små led i en lykkering
-   en kæde du aldrig forstod.

Du skal prøve at smile, når alt
går imod,
du skal lære at smile i sorgen,
da vil du se at den aften blev god,
som begynte en smertefyldt
morgen.
--------------------------------------------------------------

Rosa døde i 1964.
Jeg har bare ett råd å gi til deg:
Gi aldri opp.

søndag 25. januar 2015

Helgegleder




Vakre januardagar.. 
sjølv om det brått skiftar frå kulde til varme på gradestokken..
plutseleg er det SOL og berre ei lita stund seinare HAGLA det..

Akkurat som sjølve LIVET..
det skiftar det også..




I vindaugskarmen er Julestjerna bytta ut med

FLAMINGO BLOMST (Anthurium scherzeranum)



Rundt skuldrane mine varmar eit herleg grønt sjal som eg vant i Adventskalendaren til:



Tidleg i desember vant eg dette vakre hekla korset.

Eg fekk også denne flotte boka med henne som ho sjølv har skreve.
Tankevekkande tekstar også utenom Adventstida.

Tusen takk Cecilie for alle tre tinga!



Dette er mine helgegleder som eg vil dele med deg!
Vil du sjå fleire?

Besøk Vivi på 

GOD SØNDAG!

søndag 2. november 2014

BORTOM TID OG ROM OG TANKE



1. Bortom tid og rom og tanke
finst ein stad der alt er annleis,
finst ein stad der alt er heilagt,
finst ein stad der Kristus er.
Nær min trøytte, redde tanke,
nær min draum, min lengt, min styrke,
nær mitt liv og alt eg lever,
det er godt å vera der.

2. Gjennom ørsmå hol i dagen,
får eg venda mine tankar,
ta eit lite steg til sides,
søkja Herren, Han som er.
Gjennom tause, mørke bøner,
gjennom lått og gjennom jubel,
leggja fram for Herren Kristus
alt det livet som eg ber.

3. Når eg pustar, når eg tenkjer,
når eg ler, og når eg sørgjer.
Finna ørsmå hol i dagen
som gjer Kristus sterk og nær.
Der eg lever midt i livet –
midt i verda, midt i dagen,
ber eg med meg Kristi kjærleik;
det er lys og salt eg er.

4. Jesus, ver i mine dager,
i alt liv som kjem mot meg.
Ver i mine glade timar,
mine skjelvande sekund.
La meg leva sterkt og nakent,
våga sjå og våga høyra,
våga leva midt i livet,
våga trå på heilag grunn.

Tekst: Heidi Strand Harboe
Gjenngitt med tillatelse
Blogg: sporisand