søndag 27. september 2009

Yuccapalme

Dette er Yuccapalma mi. Den vart kjøpt for over 20år sidan. Den har vokst og vokst, og kvar gang den har nådd taket har den fått seg ein luftetur ut. Fram med sag og fyrstikker..

Hardt og brutalt sagar eg den lavare. Og den enden som står igjen brenner eg overflata på. Og av den biten som er avsaga lagar eg passe lengder der eg svir den eine enden og set den andre i vatten. Og sjølve toppen vert sett i vatten.

Etter ei rask opptelling fann eg ut at 9 nye plantar har sett dagens lys på grunn av dette.

Og no står fem små og ventar på røtter og skudd. Søstra mi og fleire venniner har fått små Yuccapalmer, og seinast i går fekk ei vennine ei lita helsing gjennom ei sjølvlaga plante. Denne har no fått seg ein ny heim, ta vel vare på den ;-)

To står på min gamle arbeidsplass og på fredag fekk ei lov å bli med til kontoret mitt.

Det er så kjekt å sjå at nytt liv vert til og den største gleda er å få dele av mitt overskot med andre..
Tenk å få være gartnar i Guds hage!

torsdag 24. september 2009

En lille psykiatrisk test


Senga er lånt på Skeidar.no

"Under et besøg på en psykiatrisk afdeling spurgte jeg lederen hvordan man kan afgøre hvorvidt en patient burde indlægges eller ej. - Jo, sagde lederen, vi fylder et badekar med vand. Så tilbyder vi patienten en teske, en tekop eller en kande, og han/hun bedes om at tømme badekarret. - Jeg forstår, sagde jeg, en normal person ville vælge kanden for den er større end teskeen og koppen! - Nej, svarede lederen, en normal person ville fjerne proppen. Ønsker du en sengeplads ved vinduet? "


Denne testen fekk eg tilsendt på mail i går.
Det er godt å kunne le litt av ein god vits. Vi treng humor i kvardagen vår.

Men midt oppi humoren kjende eg alvoret kome. Kvifor er nokre sjukdomar enno slik at vi ikkje kan, tørr eller vil snakke om dei?


Kvifor skal det vere verre å måtte innrømme at ein treng hjelp til å bearbeide det ein møter gjennom livet av det som handlar om vår psykiske helse enn vår fysiske helse?

Vi er eit HEILT menneske: Det eine påverkar det andre....
Kva tenkjer du om det?

søndag 20. september 2009

Aftenbønn

Når jeg legger meg til hvile,
tretten engler om meg står.
Tvende ved min høyre smiler,
tvende til min venstre går,
to på vakt ved hodeputen,
to ved foten dessforuten,
to meg dekker,
to meg vekker,
en meg viser
alle himlens paradiser.

Fra Henrik Wergeland - Samlede Skrifter - 2. Bind 1833-1841



Dette vakre bilete har pryda veggen på eit av barneromma heime.
Eit herleg minne som vil fylgje meg heile livet.

Fekk lyst å dele dette diktet og bilete med alle som er innom bloggen min.


Måtte vi alle få ei god natt og ei god arbeidsveke!

torsdag 17. september 2009

Kjære mor og far!

Ikke skjem meg bort!
Jeg vet godt at jeg ikke skal ha alt jeg ber om. Jeg bare tester dere.


Ikke vær redd for å være bestemte overfor meg!
Jeg foretrekker det. Det får meg til å føle meg trygg.

Ikke la meg utvikle dårlige vaner!
Jeg har bare dere å stole på til å stoppe meg.

Ikke få meg til å føle meg mindre enn jeg er!
Det får meg bare til å ville gjøre meg større enn jeg er.

Ikke heng meg ut foran andre!
Jeg tenker mye over hva dere sier, hvis dere snakker rolig til meg hjemme.

Ikke få meg til å føle at feilene jeg gjør er store synder!
Det forvirrer det verdibildet jeg skal bygge opp inni meg.

Ikke ta det altfor alvorlig når jeg sier ”Jeg hater deg”!
Det er ikke deg jeg hater, men den posisjonen du har til å stoppe meg når jeg ikke vil.

Ikke tenk at det er under din verdighet og si unnskyld til meg!
En oppriktig unnskyldning gjør at jeg føler respekt, varme og hengivenhet for deg.

Ikke skjenn og mas!
Da må jeg beskytte meg med å late som om jeg ikke hører.

Ikke prøv og late som om du aldri gjør feil!
Jeg er altfor skuffet når jeg oppdager at det ikke stemmer.

Ikke vær for rask med fagre løfter!
Jeg blir så skuffet når du ikke greier å holde dem.

Ikke sett altfor høye krav til min ærlighet!
Det er lett å skremme meg med løgner.

Ikke si at du ikke er glad i meg!
- selv om jeg av og til gjør stygge ting. Da blir jeg redd.

Ikke si at det bare er tull når jeg er redd!
For meg føles det virkelig. Du hjelper meg mye bedre ved å prøve å forstå.

Ikke vær inkonsekvent!
Det forvirrer meg.

Voksne for barn (temahefte)

søndag 13. september 2009

"Fortell meg"

Fortell meg
at jeg er noe,
at jeg kan noe,
at jeg betyr noe.
Fortell meg det.
Ikke fortell meg
Det jeg gjorde
Eller det jeg kunne ha gjort,
Eller det jeg burde eller skulle ha gjort.
Nei, ikke fortell meg det.


Fortell meg heller
At jeg er noe,
At jeg kan noe,
At jeg betyr noe.
Fortell meg heller det.
Jeg trenger det,
skjønner du,
jeg trenger det så sårt.
Jeg trenger en søyle av trygghet
Å lene meg mot gjennom livet.
Jeg trenger det,
Skjønner du,
For det er så værhardt å leve!


ukjent forfatter


Ha ei flott arbeidsveke og hugs:

Oppmuntre kvarandre!

torsdag 10. september 2009

Frans av Assisis bønn

Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!

La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Amen.

tirsdag 8. september 2009

Et klapp på skulderen

"Et klapp på skulderen
ligger bare noen ryggvirvler
fra et spark i baken,
men resultatet av det første er så mye bedre....."


HA EIN FIN DAG I DITT LIV!

fredag 4. september 2009

Mathias

Eg er veldig glad i blomster.
Heile stova er full av dei, i vindauga, på golvet og på borda.
Somme blomster betyr meir for meg enn andre.
Det er blomster som eg har fått eller fått avleggar av med andre eg har møtt på mi ferd gjennom livet.








I dag skal de få "helse" på Mathias. For snart 9 år sidan kjøpte vi huset vårt. Han som hadde eigt det før gav oss ei vakker Fredslilje og sa: "Eg vonar det forsatt vil vere fred i mellom oss!" Det har det heldigvis vore. Fredslilja er blitt stor og eg har potta den om fleire gonger. I fjor fekk den flytte saman med oss hit til huset vårt.

I sommar døde Mathias. Det er trist å ikkje møte den spreke gamle mannen som alltid hadde lyst til å ha ein prat når vi møttest. Mathias lever ikkje lenger, men det gjer Fredslilja som no er eit vakkert minne for oss.
Fred over Mathias sitt gode minne!