fredag 22. april 2016

UM Å BERA




Skapte er vi te bera
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen.

Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.

Stor og verdfull er sorgi
som ikkje kan delast av andre.
Men fatigsleg, liti og arm

er den glede
som du vil ha åleine.

Hjelpelaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.

Lik tre utan sevjestraum
turkast han inn – -

Den mannen ber tyngste børi
som ingen ting har å bera.

Jan-Magnus Bruheim

På Skålvekti

8 kommentarer:

  1. Så fint dette diktet var, og sant! Me er skapt for å vise omsorg. Det gir livet meining og glede. God helg ♥

    SvarSlett
  2. Nydelig! Føler ut i fra innleggene at du bærer sorg, Håper du har noen å "dele" den med så den ikke blir så tung at du "knekker ryggen". Tenker på deg, vennen,

    klem Irene

    SvarSlett
  3. Flott bilde :-)) Ønsker deg en flott søndag!

    SvarSlett
  4. Han seier det så godt, Jan-Magnus Bruheim.
    Tenkjer på deg og dine.
    Klem

    SvarSlett
  5. Takk for at du tar fram igjen dette vakre, sterke diktet! Nydelig bilde også :)

    SvarSlett
  6. Du legger ut så mange flotte dikt.
    Både egne og andres.
    Takk for alle gode ord, både her og
    i kommentarer du legger igjen hos meg
    Ønsker deg Guds rike velsignelse :)

    SvarSlett
  7. Du har alltid så vakre dikt å dele,de går til hjertet på meg. Ønsker deg en god uke videre :))

    SvarSlett
  8. Vakkert bilde og flott dikt du deler her. :-)

    SvarSlett

Koseleg med ein kommentar ;-)
(måtte diverre stenge for anonyme då det kom så masse spam)