torsdag 24. februar 2011

Undring

Du reiste så alt for fort..
Eg stod igjen og undra meg:


Har du nokon gong vore her?


sigrid, feb-11




I desse dagar er det 1år sidan eg mista pappaen min.
Plutseleg var eg og systra mi eldste generasjon.
Pappa var gamal og sjuk, det var godt for han å sleppe lide meir.
Vi fekk vere der med han heilt til siste sukk.
Det er eg takknemleg for. Fekk bruke mykje tid hjå han den siste tida.
Familien min og arbeidskolleger var fantastiske med meg.
Orkideen som eg fekk på jobb blomstrar på nytt no.

Eit år går fort, men saknet etter ein snill og omsorgsfull pappa er der.
Syns Kari skriv det så fint:

Sorg- en naturleg del av livet!

24 kommentarer:

  1. At sorg er ein naturleg del av livet, er slikt som ein skjønner med alderen.
    2år sidan min mamma dø.....

    SvarSlett
  2. Så trist med din far, ett år går jammen fort! Men det er jo sant som Kari skriver, alle lever vi med sorgen over å ha mistet noen som er kjær. *♥*

    SvarSlett
  3. Det er vel gjenom sorga me gløymer alle mindre gode minner, og heller hugsar alle dei gode...

    Her var mykje fint å lesa på bloggen din, slikt eg set pris på i kvardagen, så eg har lagt meg til som fyljer hjå deg :)

    SvarSlett
  4. for noen dager siden var det 17 år siden jeg mistet min far.
    jeg merker sorgen forandrer seg. den umiddelbare og helt håpløse sorgen..må gi plass for de gode minnene. men skulle så gjerne hatt min far her..så han kunne fått vært sammen med ungene mine;)

    SvarSlett
  5. Ja, tiden går fort og sorgen endrer seg. Men den forsvinner aldri. Fine ord om pappa`n din.

    Varme tanker fra Jenny

    SvarSlett
  6. "Do not stand at my grave and weep,
    I am not there, I do not sleep.
    I am in a thousand winds that blow,
    I am the softly falling snow.
    I am the gentle showers of rain,
    I am the fields of ripening grain.
    I am in the morning hush,
    I am in the graceful rush
    Of beautiful birds in circling flight,
    I am the starshine of the night.
    I am in the flowers that bloom,
    I am in a quiet room.
    I am in the birds that sing,
    I am in each lovely thing.
    Do not stand at my grave bereft
    I am not there. I have not left."

    Mary Elizabeth Frye

    Beste klemmen til deg Sigrid

    SvarSlett
  7. Etter å ha mista mange har eg innfunne meg med at sorga høyrer livet til. Det er naturleg at våre gamle reiser - men vondt allikavel.
    Sårt sakn er for meg beviset på at eg har elska - og det ville eg ikkje har vore foruten.

    Så ein dag vert augene våre opna....:-))

    Klem frå jannetove

    SvarSlett
  8. Ja, sorgen og gleden de vandrer i hope, og begge er en del av livet. Jeg mistet min far for 8 år siden, men han er fremdeles med meg, og dukker opp i tankene rett som det er;) Godt å ha gode minner.
    Ha en flott dag, klem fra meg;)

    SvarSlett
  9. Hadde det gått an å trykt "liker" som på facebook, hadde eg gjort det på Janne Tove sin kommentar. Sårt sakn er berre beviset på et ein har elska....

    Skal tenke litt ekstra på deg i desse dagar, Sigrid!

    Klem

    SvarSlett
  10. Jeg vet akkurat hva du mener...og disse dagene da det er akkurat ett år siden, senere to år siden, så tre år...årene vil gå, men savnet er der...trekanten i hjertet vil få rundere kanter, men den er der...

    SvarSlett
  11. Sender deg en klem, Sigrid.

    SvarSlett
  12. Mine tanker går til deg etter jeg leste dette. Det er vondt å miste sine nærmeste, og etter ett år sitter sorgen fremdeles like under brystkassen men kanskje ikke så tyngende lengre.
    Sender deg en varm klem

    SvarSlett
  13. Ja, sorg er en naturlig del av livet - som vi må leve med.
    Det er viktig å ta vare på de gode minnene.

    SvarSlett
  14. Skjønner hvordan du har det. Min far døde for 30 år siden. Minnet er sterkt ennå. Min mor døde denne uken. Hun fikk lov til å leve et langt liv og var gammel og mett av dage. Det siste hun sa til meg var: "Jeg tror tiden min er inne". Hun bodde et år på sykehjem. I denne tiden lå hun en dag, og det var siste dagen! Hun hadde en sterk vilje og ville opp hver dag selv om hun ikke kunne gå alene, og selv om hun var blind.. Vi er takknemlige over at vi fikk beholde henne så lenge. Sorgen kom mildt og stille. Liv og død går hånd i hånd, men heldig er den som har gode minner.

    SvarSlett
  15. Du skriver fint du, òg Sigrid!
    God helg til deg, med minnene og savnet...
    Stor klem Torunn

    SvarSlett
  16. Ja, savnet er en naturlig del av livet, det vil alltid være der! Da er det godt å ta frem "minneboken" og se tilbake på alt det gode man har opplevd sammen :o)

    Ønsker deg en god helg!

    Klem fra Hildegunn

    SvarSlett
  17. En skal stoppe opp og minnes slike dager. Savnet vil alltid være der, men den sterke sorgfølelsen blekner heldigvis etterhvert. Det er vondt, men sorgen er på en måte verdt stundene man fikk sammen med et kjært menneske!
    Ønsker deg en god helg, med gode minner om en kjær pappa!

    SvarSlett
  18. Døden er en del av livet, og det er godt at du fikk fulgt din far hele veien inn til slutten. Han er helt sikkert takknemlig for det. Savn er noe vi må lære og leve med, og da er det viktig å savne noen med et smil om munnen.

    Fredagsklem fra Marit

    SvarSlett
  19. nydelig innlegg Sigrid ;)

    god helg

    SvarSlett
  20. Hei og god søndag! Tusen takk for at du har skrevet så hyggelig om mine tanker om savn og sorg. Fint at det var til trøst. Takk for at du linker til meg! Klem fra Kari

    SvarSlett
  21. Ja tiden går fort - tenk et år siden allerede, klart savnet vil være der lenge - for alltid...
    En stor varm klem til deg, fra Lokki

    SvarSlett
  22. Minner, tenk så heldige vi er soman mines, tross alt :-)

    Les dette Sigrid, dette er ord som har gitt meg trøst :-)

    Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet
    med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt
    til trekantenes spisser er avslitt og det bare
    er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
    Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
    Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,
    hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte
    vi mottar fra omgivelsene våre.

    Men når gleden over det du har hatt,
    overskygger savnet av det du har mistet, når du vet
    at du aldri villet unnvært det du har tapt,
    selv om du var klar over at du en gang
    kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser
    avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

    Klem fra Anne

    SvarSlett
  23. Noen av dere sier: ''Gleden er større enn sorgen'', og andre sier, ''Nei, sorgen er størst.'' Men jeg sier at de er uatskillelige. (Kahlil Gibran)

    Klem til deg fra,
    Anette Willemine

    SvarSlett
  24. Sterke bånd er vanskelig å slite. Bare synd at sorgen kan føles like slitesterk... Varme tanker til deg, min venn.
    Klem fra Solveig

    SvarSlett

Koseleg med ein kommentar ;-)
(måtte diverre stenge for anonyme då det kom så masse spam)