søndag 18. april 2010

Sakn


Det å savna


Det er eit privilegium
å kjenna savn.
Vondt, ja
og tungt.
Men det fortel
om ein nærleik
som var.
Om varme, lys
og latter.
Det å savna er
den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna
savn, ville vera å
aldri ha elska.


Bente Bratlund Mæland


8 kommentarer:

  1. Utrolig nydelig dikt og det stemmer HELT.

    SvarSlett
  2. Kjære Sigrid! Så gode ord! På onsdag er det to år sidan nevøen min døydde i bilulykke. Saknet har forandra seg i løpet av desse åra. Eg veit kor låkt du må ha det, sidan faren din døydde. Men trøyst deg med orda du har sitert her. Ein elska dei som ein saknar, og minna er der i hjertet ditt for alltid!

    God klem frå Elin.

    SvarSlett
  3. Det er nok rett det som står her, men slett ikke lett! Merkelig hvordan enkelte følelser trykker på sårere strenger enn andre, men noen som har betydd noe spesielt for en skal vel ha den styrken eller hur?
    Tenker på deg min venn. Ønsker deg bare det gode!
    Klem fra Solveig

    SvarSlett
  4. Ja slik er det! Ofte kommer savnet med full styrke når en minst venter det! Jeg har flere "merkedager" nå framover..
    Mange må bære store savn.
    Jeg tenker mange ganger på den jenta som sto og så på at bølgen tok tvillingsøstra og venninna. Hun må hver dag føle savnet i hjertet sitt.
    Så fint du sier det om DITT savn, med det vakre, vemodige diktet. Klem. -Margit-

    SvarSlett
  5. Nydelig og sant dikt, dette. Håper du får ei fin uke tross savn..

    SvarSlett
  6. Det er sanne ord, men fy så vondt det kan være å savne. *klem*

    SvarSlett
  7. Så vakkert du hedrer din pappa, og kan skjønne det er smertefullt og vont. Det å savne noen man var så inderlig glad i.
    Jeg sender deg en stro varm klem og takker deg for alle vakre refleksjoner du bidrar med.
    Alt godt til deg og mange varme tanker kommer i retning deg, kjære Sigrid!
    Klem fra Lokki

    SvarSlett

Koseleg med ein kommentar ;-)
(måtte diverre stenge for anonyme då det kom så masse spam)