Tid for meg selv…… ..
Hvorfor finner jeg det så vanskelig å ta tid for meg selv?
Tid til å være mer enn å gjøre. Tid til å tenke, å tale med Gud,
og mest av alt å være stille i hans nærhet, mens han taler til meg..
Jeg tar av meg skoene,- mine ambisjoner
og løsner på klokken, - min timeplan
Jeg folder sammen brillene, - mine synspunkter
Og putter på plass pennen, - mitt arbeide
Jeg legger bort nøklene, - min sikkerhet……
For å være alene med deg, - DU ENESTE SANNE GUD
Herre, du vet hvordan det er! Det er alltid så mye mer som skal gjøres.
Besøke noen,……… gjøre et arbeid………. Innfri forventninger!
Det er så vanskelig å skjelne mellom hva som haster og hva som er viktig.
Ofte blir det slik at det som haster, albuer seg frem til førsteplassen i dagen
min, og det viktige blir trampet ned i maset.
Herre hjelp meg å sette ned farten.
Lær meg kunsten å skape øyer av stillhet,
der jeg kan ta i mot skjønnhet i hverdagslige ting;
skyer, trær, en liten melodi.
Løft mitt hjerte til deg i et øyeblikk av takknemlighet.
Legg med tyngde inn i min sjel, at livet er mer enn å fylle hvert
øyeblikk med aktivitet, og hjelp meg å omgi en del av dagen min med ro.
Herre tal til meg og hjelp meg til å lytte, slik at jeg tar med meg din fred,
i stedet for min forvirring tilbake til kavet i en sårende verden.
Etter å ha vært hos Deg,………
Tar jeg på meg skoene,- for å gå på DINE veier……
Spenner jeg fast klokken,- for å leve i DIN tid………
Jeg setter på meg brillene,- for å se DIN verden……
Tar pennen fatt,- for å skrive ned DINE tanker……
Jeg plukker opp nøklene igjen,- for å åpne DINE dører.......
(ukjent forfatter)
