Tida

Tid for meg selv…… ..

Hvorfor finner jeg det så vanskelig å ta tid for meg selv?

Tid til å være mer enn å gjøre. Tid til å tenke, å tale med Gud,

og mest av alt å være stille i hans nærhet, mens han taler til meg..

Jeg tar av meg skoene,- mine ambisjoner

og løsner på klokken, - min timeplan

Jeg folder sammen brillene, - mine synspunkter

Og putter på plass pennen, - mitt arbeide

Jeg legger bort nøklene, - min sikkerhet……

For å være alene med deg, - DU ENESTE SANNE GUD

Herre, du vet hvordan det er! Det er alltid så mye mer som skal gjøres.

Besøke noen,……… gjøre et arbeid………. Innfri forventninger!

Det er så vanskelig å skjelne mellom hva som haster og hva som er viktig.

Ofte blir det slik at det som haster, albuer seg frem til førsteplassen i dagen

min, og det viktige blir trampet ned i maset.

Herre hjelp meg å sette ned farten.

Lær meg kunsten å skape øyer av stillhet,

der jeg kan ta i mot skjønnhet i hverdagslige ting;

skyer, trær, en liten melodi.

Løft mitt hjerte til deg i et øyeblikk av takknemlighet.

Legg med tyngde inn i min sjel, at livet er mer enn å fylle hvert

øyeblikk med aktivitet, og hjelp meg å omgi en del av dagen min med ro.

Herre tal til meg og hjelp meg til å lytte, slik at jeg tar med meg din fred,

i stedet for min forvirring tilbake til kavet i en sårende verden.

Etter å ha vært hos Deg,………

Tar jeg på meg skoene,- for å gå på DINE veier……

Spenner jeg fast klokken,- for å leve i DIN tid………

Jeg setter på meg brillene,- for å se DIN verden……

Tar pennen fatt,- for å skrive ned DINE tanker……

Jeg plukker opp nøklene igjen,- for å åpne DINE dører.......

(ukjent forfatter)