Alt har si tid...

I løpet av ei veke i sommar døde tre menneske som eg har hatt kontakt med.

Menneske som eg har smilt til og fått smil tilbake i frå.

Vi har snakka med kvarandre og gitt kvarandre av vår tid.

Bilde er tatt av: http://www.joannabodzek.com/


Alle tre døde så alt for unge, bort frå dei som trengde dei og stod dei nær.



To av dei var rundt 50år, begge hadde ektefelle og born i barneskulen.
Den eldste hadde blitt 65år til hausten,
ho hadde mann, barn, og barnebarn som kjenner saknet så sårt.

Kvifor skriv eg dette?
Eg veit sjølv kva sorg er, og veit at omsorg er viktig for at livet skal gå vidare.

Kven har rett til å seie at ei sorg er større enn ei anna,
eller at eit tap er verre for han enn det var for ho...
Kvar ei sorg og kvart eit tap vil merke eit menneske for resten av livet,
ein blir ikkje den same igjen som ein var før...
Den som sjølv har hatt det vondt kan lettare kjenne på den smerten andre har i sitt liv..

DET BLEI SÅ STILT ETTER DEG

Kvar gong du kom
slamra du med ytterdøra
og ropte:
”Hei, er du der?
Eg er heime no!”

No kjem du aldri
meir heim.
Får aldri høyre
ytterdøra slamre
og aldri meir
høyre stemma di rope.

Det blei så stilt etter deg.

Skreve etter ulykka ved Shetland 12.04.07

Då ei kone og mor i Herøy på Sunnmøre mista både mann og son i denne ulykka, "datt" dette diktet i hovudet på meg.
Min eldste son er jamgamal med tenåringen som omkom,
og eg kjende det heilt inn i ryggmargen kor uendeleg vondt det måtte vere.

Kjenner du nokon som har sorg, gi dei litt av di tid.
Gi dei omsorg!!

Og gløym ikkje at sorga sit lenge, lenge i eit menneske.
Lat dei få lov å snakke om den eller det dei har mista.
Lat dei få kjenne at du bryr deg om dei, akkurat slik dei har det her og no.
Forkynnaren 3
1 Alt har si faste tid,
alt som hender under himmelen, har si tid:
2 ei tid til å fødast, ei til å døy,
ei tid til å planta, ei til å riva opp;
3 ei tid til å drepa, ei til å lækja,
ei tid til å riva, ei til å byggja;
4 ei tid til å gråta, ei til å le,
ei tid til å syrgja, ei til å dansa;
5 ei tid til å kasta steinar, ei til å samla dei,
ei tid til å ta i famn, ei til å la det vera;
6 ei tid til å leita, ei til å missa,
ei tid til å gøyma, ei til å kasta;
7 ei tid til å riva sund, ei til å bøta,
ei tid til å teia, ei til å tala;
8 ei tid til å elska, ei til å hata,
ei tid til krig og ei til fred.
http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ECC&chapter=3&verse=1

Alt har si tid, står det i Forkynnaren.
Alt har si faste tid.
Og det fortsette: ei tid til å fødast, ei tid til å døy, til å gråta og syrgja, til å le og dansa, til å elska og til å hata.
Det finst ei tid for alt det menneskelivet rommar – både det som godt er og det vanskelege.

Livet tek ikkje pause.
Alt har si tid.