
Ferien går mot slutten...
Sjukdom og andre ting ein ikkje kan rå over har gjort den annleis enn eg trudde...
Dagane blir kortare og natta blir stadig mørkare.
Det er Olsok og ute har det regna.
Snart er kvardagen her...
Kanskje til å deppe over?
Eg har ofte høyrt uttrykket:
Ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!Då eg googla dette uttrykket fann eg ein flott artikkel om nettopp dette.
Og der stod blandt anna:
"Vi kan ikkje sjølv bestemme kva som skal møte oss i livet. Men vi kan bestemme korleis vi vil reagere på det vi møter."Kanskje dette må vere hausten sitt nye motto?Difor fann eg dette diktet som eg vil dele med dokke.Jeg vil male dagen blå
med en solskinnsstråle på,
velge lyset fremfor skyggen,
gi meg selv en dytt i ryggen,
tro på lykken og på hyggen.
Jeg vil male dagen blå.
Jeg vil male dagen gul,
solen som en sommerfugl,
setter seg på mine hender,
alle regnværsdager ender,
tankene mot mai jeg sender.
Jeg vil male dagen gul.
Jeg vil male dagen rød,
se den siste rose blø.
Jeg vil plukke kantareller,
løvetann og revebjeller,
leve i det nå som gjelder.
Jeg vil male dagen rød.
Jeg vil male dagen grønn,
dyp og kjølig flaskegrønn,
sette tente lys i staker,
glemme rynker, dobbelthaker,
fyre peisen når det klaker.
Jeg vil male dagen grønn.
Jeg vil male dagen hvit,
glemme arbeidsdagens slit,
kjøpe franske anemoner
for de siste tyve kroner,
lytte til Vivaldis toner.
Jeg vil male dagen hvit.
Jeg vil male dagen lys,
gripe sjansen når den bys,
tro på lystseilas på fjorden,
tro på frøet nedi jorden,
heng november opp på snoren!
Jeg vil male dagen lys.
---------------------------------------------------------
Ps: Takk til Emmelines som gav meg ideen til tittelen gjennom innlegget sitt Hvitmaling