Jesus så alltid på synderen først

Jesus så alltid på synderen først,
Det ble meg min redning og fred.
Synden var stor, men hans nåde var størst,
Og jeg fant min frelse i det.
Men iblant tårer rant;
Jeg så forsakelsen, drømmer forsvant.
Men ett fikk jeg møte det med:

Jeg vet min gjenløser lever.
Og når mitt livsverk til grunne går
Han som den siste på støvet står,
Og da skal jeg skue min Gud.

Dagen vil komme da alt svinner bort
Og ingen vil følge meg mer.
Alt blir til støv, det som før syntes stort
Vil smuldre, og så falle ned.
Alt jeg kan er et navn.
Klynger meg til det, og visker det fram,
Og da vil han komme hit ned.

Jeg vet min gjenløser lever.
Og når mitt livsverk til grunne går
Han som den siste på støvet står,
Og da skal jeg skue min Gud.

Engang skal gåtene finne sitt svar.
Hver tåre skal Gud tørke bort.
Lovsang vil stige, forunderlig klar,
I takk for det Jesus har gjort.
Jeg ser ham, ser Guds lam.
Jeg er i Sion, og elskat av ham.
Fullkomment er det han har gjort.

Jeg ser min gjenløser lever,
Merket av nagler og tornekrans.
Ser han i seierens stråleglans,
Og vet at jeg skuer min Gud.

Av Jorunn Dubland Tendeland.

https://youtu.be/h7ayalZvSIs?t=1s