tirsdag 20. april 2010

Sorg



Sorg går ikke over.

Den tar bare en annen form.

En sorg ligner på havet.

Til å begynne med er bølgene veldig krappe.

Så kommer dønningene,

men det blir aldri mer havblikk.

Iben Sandemose


.................................................................................................


Midt i sorga etter pappa fekk eg ein telefon i dag

som satte meg heilt ut..

I natt døde eit søskenbarn av meg berre 53år gamal...

Ord blir fattige...

Tankane mine går til tante, søsken, kone og to born...


Kvil i fred kjære KJ!

12 kommentarer:

  1. Å, ord vert verkeleg fattige i sånn ei stund. Tenker masse på deg. Varm klem frå meg!

    SvarSlett
  2. Uff Sigrid... Det er så vondt... Gode tankar sendast til deg.
    Elin <3

    SvarSlett
  3. Huff, så trist dette var.. Håper det går bra med deg, tross alt.

    SvarSlett
  4. Kondolere!!
    Sender mine tanker til deg å dine. Det å miste dem man er glad i er slett ikke lett...

    Fin blogg du har, men mange tankevekkere. Legger deg til hos meg(nordlandspia.blogspot - meg du lånte et bilde av en gang for lenge siden :( ) for å følge deg =)

    SvarSlett
  5. Ord blir fattige, men varme tankar frå meg også...

    SvarSlett
  6. Huff så sørgelig! Trist med enda et nytt dødsfall i din familie.. noen må bære mer motgang enn andre, men det er en som er med hele veien. En som kan lindre smerte og nød, selv om vi ikke kan, eller skal, glemme våre kjære, som er gått bort. Varme tanker til deg, Sigrid!
    Klem fra Margit.

    SvarSlett
  7. Livet er fult av påminnelser om at en må gripe dagen og øyeblikket. Jammen har du hatt et hardkjør nå med flere dødsfall i familien. Tenker på deg i sorga.
    Klem fra Solveig

    SvarSlett
  8. Kondolere kjære Sigrid.
    Nå må jeg si livet farer hardt med dere, jeg sender varme tanker til deg og dine kjære.
    Klem til deg min kjære bloggvenn,
    - fra Lokki

    SvarSlett
  9. Kjære deg.
    Det er jo ingen trøst å gi, annet enn at du tenkes på. Også av oss som 'egentlig' ikke kjenner deg, men likevel får ta del i hverdag og liv.
    Jeg beundrer deg. For du lever så ekte, og tør gå inn i det som også gjør vondt. Det gjør du også nå, selv om du sikkert føler at du brekker i to.
    Du brekker ikke.
    Sørg og lev slik du trenger. Slike som deg trengs, for vi er mange som går rundt og er redde for det vonde i livet. Så må vi bare tørre å sette ord på det. Fortsett med det, det er livgivende.
    Lykke til kjære deg.
    Klem- Anne Grete

    SvarSlett
  10. Sigrid
    så leit å høre at du har lidd tap. det er som du så fint siterer Iben Sandemose på. De krappe bølgene flater ut etter hvert. Sorgen og savnet vil bli mindre vondt etter hvert.
    Vi mistet min kjære svigerinne plutselig for to år siden. 45 år gammel. Sånt er vanskelig å finne mening i. Men trøsten er at hun lever videre i oss i gode minner og kjærlighet. Og at hun har det godt der hun har reist. Jeg føler faktisk også at hun på et vis fortsatt er med oss. Det føles godt.

    Det vonde og triste hører sånn sett bare til din egen sorg, ikke til den som gikk bort.
    Fint, som du gjør, å sette litt ord på det. Det hjelper også i sorgen.
    stor medfølelse og klem fra Åpent hus

    SvarSlett
  11. Takk for koselig besøk hos meg :) Men så trist å lese om dine tap, kondolerer. Ordene til Iben Sandmose er vakre og sanne. Etter hvert som sorgen endrer seg, kommer de gode minnene sterkere frem. Jeg mistet mine foreldre tidlig. Fremdeles kan jeg kjenne sorg, men det er flest gode minner.

    SvarSlett
  12. Dette var veldig trist å lese. Kondolerer.
    Varm klem fra meg

    SvarSlett

Koseleg med ein kommentar ;-)
(måtte diverre stenge for anonyme då det kom så masse spam)