mandag 1. august 2011

Livet

Foto av Ørnulf Opdahls kunstverk

Intet kan gjøres nå
bare stå der å kjenne smerten
ikke vike unna

Ikke flykte fra friheten
til å oppleve både
mørke og lys

Ta imot motgangen
som veiviser
mot den væren som er meg

Å, hvilket mot som skal til
for å slippe taket
finne tryggheten i det utrygge
fullkommenheten i det ufullkomne

Når det er mørkt nok
kan jeg se stjernene

Så er de der
markblomstene langs veien
som blir til

Ragnar Karem

9 kommentarer:

  1. Flott bilde og nydelige ord, som sier meg at i sorgen er det håp om en vei videre...klem;)

    SvarSlett
  2. Godt å lese... God klem til deg! Håper første arbeidsdagen din vart fin! Sola var framme i Stordal i dag også, det gamle vèraskiljet på Skøsshalsen slår til igjen ;) Godt du fann sola i Valldal!

    Elin

    SvarSlett
  3. Vakkert dikt ♥ Det er forunderlig hvordan ord kan gi trøst og håp. Takk for at du deler :) *♥*

    SvarSlett
  4. Så flott dikt ♥
    Ønsker deg en herlig sommerdag videre!

    Klem fra Hildegunn

    SvarSlett
  5. Nydelig bilde og vakkert dikt. Du er så flink til å koble slike ting sammen.

    Klem

    SvarSlett
  6. selv takk Sigrid, for at du deler! Ord kan være mektige og gi håp og trøst.

    SvarSlett
  7. Så fint at du finner fram dikt som setter ord på situasjonen. Det gir liksom litt trøst at andre har tenkt tankene før - det betyr at livet går videre også etter vonde hendelser. Og, kanskje kan vi lære noe, både i stort og smått?

    Jeg kjenner at jeg allerede tenker anderledes om mye.

    Moccamamma :)

    SvarSlett

Koseleg med ein kommentar ;-)
(måtte diverre stenge for anonyme då det kom så masse spam)