refleksjon (av lat., jf. reflektere). 1. Tilbakekasting (av lyd el. lys); avspeiling, gjenspeiling. 2. Ettertanke, overveielse. Gjøre seg sine refleksjoner, tenke sitt. frå www.caplex.no.
onsdag 7. januar 2015
Kjære Halvor Bakke!
torsdag 29. mai 2014
Kristi Himmelfartsdag
mandag 3. desember 2012
DESEMBER-STEMNINGER / DECEMBER MOODS
torsdag 23. juni 2011
Jonsokkveld
søndag 21. november 2010
Jakob og Neikob
søndag 31. oktober 2010
KNASK ELLER KNEP?
PÅ DØRA VÅR I KVELD.
"MEN EG HAR SÅ LITE Å GI OG DOKKE ER SÅ MANGE.."
BERRE TRE SMÅ SJOKOLADAR VAR IGJEN I LAURDAGSGODTEPOSEN..
DEI FEKK DET VESLE EG HADDE, SA TUSEN TAKK
OG SPRANG FORNØGDE AVGARDE TIL NESTE HUS..
EG STOD ATT PÅ TRAPPA OG TENKTE:
mandag 17. mai 2010
17.mai 2010
Takk, Herre,
din nåde mot Noreg var stor!
Me takkar deg, Herre,
for Noreg.
GRATULERE MED DAGEN!
torsdag 13. mai 2010
Helgetorsdag
Det er Helgetorsdag som gamle folk seier..
Eller Kristi Himmelfartsdag som det offisielt heiter.
For svært mange er det berre ein etterlengta raud dag på kalendaren.
Eg for min del er glad for at vi har denne dagen.
Den markerar ei ny epoke i Jesu liv.
Og i livet til oss som vil høyre Jesus til.
Festen ble antagelig innført på 300-tallet, da enkelte kristne kirker begynte å feire den som egen fest. Det første kjente eksempel på at denne finnes i en liturgisk kalender er fra begynnelsen av 300-tallet, da synoden i Elvira avviste en skikk med å begynne en ny fasteperiode etter den førtiende dag. Begrunnelsen for en slik faste ser ut til å ha vært at man ville markere at Kristus var tatt bort fra jorden. Feiringen nevnes også i prekener av St Johannes Krysostomos og andre.
I Norge er Kristi himmelfartsdag en offentlig høytidsdag som ofte kalles bare «Kristi himmelfart», eller spøkefullt «himmelspretten». Kilde: Wikipedia
Jesus hadde levd et liv, geografisk og historisk bundet til en bestemt tid og et bestemt område. I og med himmelfarten ble han hevet over tid og rom. Han kan være alle steder på en gang. Han har all makt i himmel og på jord. Men himmelen kan ikke stedfestes. Himmelen er der Gud er.
Funne her.
lørdag 10. april 2010
Med hjarte på rette staden.....
onsdag 13. januar 2010
IVAR
onsdag 6. januar 2010
Har du "kasta" ut Jula no?

Gamle juledag
Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (helligtrekongers lys). Man drakk også en skål for et godt år. På kvelden måtte folk holde seg i hus - da begynte nemlig Åsgårsreia sitt tilbaketog. Det man drømte denne natten ville skje i virkeligheten.
Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær på trettendedagen ga det et godt og grøderikt år sa man. Været denne dagen ville vare i 13 dager. Nå begynte også den kaldeste delen av vinteren.
Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturingen nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvendejuledag til reisedag.
Primstavens tegn for denne dagen er en klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn.
fakta henta her
Kanskje du syns det er så kjekt med Jul at du ventar litt til?
Då har du ein annan tradisjon å "skulde" på ;-)
20 dag Jul:
Tjuende dag jul var jula over. Denne dagen ble også kalt St.Knut, og folk sa at "tjuende dag knut jager jula ut". Mange steder ble det vanlig å markere dette ved at de jaget ut jula med sopelimer.
Over hele landet holdt de tjuendedagen for å være "gamle nyårsdag". Dette kom av at trettendedagen ble regnet som gamle juledag.
Tjuendedagen skulle jula ringes ut og julølet drikkes opp.
"Snør det tjuendedagen, vil det bli 20 snørier før sommerdagen 14.april, ble det sagt i Romsdal.
Og for den som er ekstra glad i Jul finst det enno ein tradisjon å skulde på.
Kyndelsmess Knut.
Kyndelsmess
Kyndelsmess er 2. Februar. Det var en sterk dag i folketrua. "Kyndelsmisse - Naar Solen skinner klar den dag, falder der mere sne end tilforn", står det i "Nordske Calendarium" fra 1724. I den katolske tida var det prosesjon med brennanes vokslys den dagen. Man kunne vente seg hardt ver omkring kyndelsmess. Godver og mildver påkyndelsmess var et dårlig merke. Et nordnorsk ord om dagen er: "Di bekkan som går på kyndelsmess, di står ved korsmess" (3. mai). Nordpå heitte det enkelte plassa: "Som veret e kyndelsmessdagen, slik blir det i 7 veke". I låven skulle ikkje meir enn halvparten av foret være brukt, og uti skogen snudde bjørnen seg i hiet den dagen og sov videre.
Enkelte regna kyndelsmess som siste juldagen - og no var det han "kyndelsmess-Knut som jaga jula ut". Og i Trondenes sa de:
Jula vara heilt te kyndelsmess.
Sia e det vinter og vår
i kver manns gård.
Fakta Henta her
mandag 4. januar 2010
Julemotar
fredag 4. desember 2009
Bakedag med tante
onsdag 2. desember 2009
Kalendertradisjonar

tirsdag 1. desember 2009
søndag 29. november 2009
Advent
Advent er ventetida før jul.
Ordet advent (kjem frå latin) tyder eigentleg Herrens komme, og har blitt brukt som namn for denne ventetida heilt sidan slutten av 400-talet.
I følge tysk tradisjon refererar advent til dei 24 dagane oppunder jul, altså 1-24 desember .
I adventstida førebur vi jula og ventar på Jesusbarnet sitt komme.
1.søndag i advent, markerar starten på kyrkjeåret, den fell alltid mellom 27. november og 3. desember.
Før i tida - fram til den andre verdskrigen - vart advent kun markert i kyrkjene. Dei siste åra har det vorte vanlig å pynte heimane med forskjellig adventspynt som lys, kalenderar, kransar m.m.
Som adventsfarge brukar ein som oftast lilla/fiolett.
Adventslysestaken finst i mange heimar. For kvar søndag i advent tenner vi eit nytt lys i staken og syng/les eit vers om Advent.
Her er den sangen vi brukar i vår heim:
No tenner vi det første lys,
åleine må det stå.
Vi ventar på det vesle barn
i krubba lagt på strå.
No tenner vi det andre lys,
dei står der stilt og skin.
Vi ventar på at Gud, vår Far,
vil sende Sonen sin
No tenner vi det tredje lys,
det er eit heilagt tal.
Vi ventar på at Kongen vår
skal fødast i ein stall.
No tenner vi det fjerde lys
og natta vert til dag.
Vi ventar på ein Frelsarmann
for alle folkeslag.
Tekst: Sigurd Muri 1963 (frå Ørskog på Sunnmøre) - Melodi: Emmy Köhler 1898 (Nå tennes tusen julelys)
Faktaopplysningar henta frå blandt anna: AKTIV I OSLO
tirsdag 17. november 2009
Julemessetid
tirsdag 27. oktober 2009
Epletid
Summerred er middels stor, oval til eggeformet med rød dekkfarge og sprøtt, kremgult fruktkjøtt. Middels fast, saftig og sprøtt fruktkjøtt. Smaken er syrlig, god og aromatisk. Eplet har en god holdbarhet.
Rød Gravenstein er en rød variant av vanlig gravenstein, og er etter hvert den mest vanlige. Smak og egenskaper er lik vanlig gravenstein. Gravenstein kommer opprinnelig fra Danmark og er klassikeren i norsk epleproduksjon. Den har vært dyrket i Norge i ca 200 år, og er fortsatt en av de viktigste eplesortene her i landet. Vi har to varianter: Gul og rød gravenstein. Gravenstein er gjerne storfalne, runde og litt knudrete rundt blomsterenden. Eplet er gult med rødt kinn og er lett å kjenne igjen på at skallet ”svetter” og virker fett .
lørdag 24. oktober 2009
Tradisjon
I deiga prøver eg å ha litt grovt i, om ikkje anna så litt havregryn. Og eg lagar alltid så mykje deig at det blir nok til rundstykker til søndagsfrukost.










