Barndomsminne..
Det er nok ikkje alle barndomsminner som er like gode.
8 mnd på Barnesanatoriet på Reknes har satt spor i livet til ei av mine venniner.
Berre 4 år gamal måtte ho reise frå heimen sin for å få behandling for
Tuberkolose. Ei behandling som ein i ettertid ser ikkje gjorde henne godt.
Det er vanskeleg å sette seg inn i denne situasjonen. Korleis hadde ho det?
På bilete over ser vi dukka til vennina mi, det kjæraste ho hadde med seg.
Slik fortel vennina mi det med eigne ord:
"Eg hadde fått ei stor fin knuseleg dokke som eg var så glad i. Hugsar så godt
då den vesle jenta i nabosenga grein så mykje for ho ville ha dokka mi, og leike
med den. Eg ville jo ikkje låne den vekk kan du tru, eg var jo så redd for den.
Men ein
pleiar tok likevel og gav den til den hylande jenta, som like etterpå kasta den
i golvet, så halve bakhaudet knuste. Den
fortvilelsen og sorga eg kjende då, gløymer eg ikkje, og dokka vart ikkje erstatta
med ei ny og heil nei, så den gamle dukka med knust bakhovud sit høgt oppå hylla
mi den dag i dag. Maktesløshet. Det
einaste eg hadde vart tatt ifrå meg og ødelagt."
(gjengitt med tillatelse)
Dette biletet syns eg beskriv så godt den botnlause sorga som mi vennine opplevde.
Kvifor skriv eg om dette?
Det er snart 50år sidan det skjedde..
Vanskeleg å bevise alle opplevingane, all den tvangen og tyraniet som borna opplevde.
Eg skriv fordi eg syns det er viktig at desse historiene kjem fram i lyset.
Eg skriv fordi eg vil at sanninga om den behandlinga dei fekk skal kome fram.
Mangt eit Sanatoriumbarn vart prega for livet.
....................................................
For dei som bor i Oslo området vil eg anbefale eit besøk på:
Norsk Teknisk Museum / Nasjonalt medisinsk museum
Utstillinga opnar 14, mars kl 1300.
Jeg
fortalte ikke til noen at jeg hadde vært sjuk
–
om tuberkulosen, behandlingen og tiden etterpå
”Jeg bodde
noen år i Oslo på 70-tallet. Nesten hver helg tenkte jeg på å dra opp igjen til
Grefsen, men jeg fant alltid en unnskyldning. 15 år senere var jeg igjen i
byen, på besøk hos en venn. Jeg lånte bilen hans, kjørte
bort der og stod på utsiden i minst en halv time. Bare stod. Minnene kom, tårene
bare rant og rant. Så snudde jeg ryggen til og kjørte tilbake til kameraten
min. Jeg kan ikke huske jeg sa noe til ham.” (Einar Måseide (65),
innlagt på Grefsen barnesanatorium i 20 måneder i 1953-54.)
Tuberkulose
var den farligste og mest fryktede epidemiske sykdommen i Norge fram til 1950-
og 60-åra. I Jeg fortalte ikke til noen
at jeg hadde vært sjuk deler pasienter, pleiere og pårørende sine minner og
erfaringer fra sanatorieoppholdene. Hvordan har sykdommen og behandlingen
preget menneskene, familiene og også samfunnet utenfor? Historiene fortelles
gjennom dokumentarfilmer, fotografier, intervjuer, skjønnlitterære tekster og
gjenstander.
Jeg fortalte ikke til noen at jeg
hadde vært sjuk
henter materiale blant annet fra Grefsen barnesanatorium (1909-1970), nå
Sanatoriet barnehage.
Utstillingene
er laget av Nasjonalt medisinsk museum i samarbeid med Bymuseet i Bergen og
Universitetsbiblioteket i Tromsø. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd og
er en del av kulturrådets nye Brudd-prosjekt.
Jeg fortalte ikke til noen at jeg hadde vært sjuk
er både en nettutstilling og en fysisk utstilling.
Begge lanseres på Norsk Teknisk Museum / Nasjonalt medisinsk museum
14, mars kl 1300.
Velkommen!
