Det ble meg min redning og fred.
Synden var stor, men hans nåde var størst,
Og jeg fant min frelse i det.
Men iblant tårer rant;
Jeg så forsakelsen, drømmer forsvant.
Men ett fikk jeg møte det med:
Og når mitt livsverk til grunne går
Han som den siste på støvet står,
Og da skal jeg skue min Gud.
Og ingen vil følge meg mer.
Alt blir til støv, det som før syntes stort
Vil smuldre, og så falle ned.
Alt jeg kan er et navn.
Klynger meg til det, og visker det fram,
Og da vil han komme hit ned.
Jeg vet min gjenløser lever.
Og når mitt livsverk til grunne går
Han som den siste på støvet står,
Og da skal jeg skue min Gud.
Hver tåre skal Gud tørke bort.
Lovsang vil stige, forunderlig klar,
I takk for det Jesus har gjort.
Jeg ser ham, ser Guds lam.
Jeg er i Sion, og elskat av ham.
Fullkomment er det han har gjort.
Merket av nagler og tornekrans.
Ser han i seierens stråleglans,
Og vet at jeg skuer min Gud.
Av Jorunn Dubland Tendeland.
https://youtu.be/h7ayalZvSIs?t=1s





