Vi har nok alle opplevd livet på
ulikt vis. Vi har hatt store gleder og store sorger. Nokre har hatt større
gleder enn andre og somme har hatt så store sorger at ein ikkje heilt har
forstått korleis ein har overlevd.
Når
desse livets oppturar og nedturar har kome har vi kunne delt dei med dei nærmaste
i familien, og kanskje med dei nærmaste vennane våre.
Eg
for min del har kjent at eg har hatt bruk for nokon å takke når gledene har
vore store. Og når sorg og skuffelse har banka på har eg hatt bruk for nokon å
klage til.
Joh kap.6
66.Etter dette drog
mange av læresveinane hans seg unna
og gjekk ikkje omkring med han lenger.
67. Då spurde Jesus dei tolv: «Vil de òg gå bort?»
68. Simon Peter svara: «Herre, kven skulle vi gå til?
Du har
det evige livs ord,
69. og vi trur og veit at
du er Guds Heilage.»
En natt hadde en
mann en drøm.
Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren!
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne.
For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i
sanden;
det ene var hans egne, og det andre var Herrens.
Da det siste bildet fòr forbi over himmelen,
så han tilbake på fotsporene i sanden.
Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare et par
fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde
vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren:
Herre, du sa engang at da jeg bestemte meg for å følge deg,
ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg.
Men nå ser jeg at da min nød var størst og
livet var vanskeligst å leve,
da er det bare ett par fotspor.
Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg
da jeg trengte deg mest?
Da svarte Herren: "Mitt kjære og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.
De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst
-og du bare kan se ett spor i sanden,
det var de gangene jeg bar deg i armene mine"!
…………………………………………………….
Om eg hadde fått sett mitt
liv i ein draum ville det nok vore på same måten.
Det å oppleve å ha nokon å gå
til, det å ha Jesus i livet mitt både når eg har hatt
bruk for å takke og når
eg har hatt bruk for å klage har vore ei stor hjelp for meg.
........................................
